Nyheter
 

    06.05.2015 Gode planvedtak?

    Hvordan få til gode løsninger og vedtak av plan?

     

    Gjensidig respekt og forståelse for hverandres utfordringer og roller er viktig for å få til gode planvedtak for den enkelte, men også for samfunnet.

    28.08.2014 Planforslag

    Tar tid

     

    Planprosesser kan oppleves som tidkrevende og plan tar tid! Plansmia AS er for tida involvert i flere slike prosjekter i tidligfase, og det kan se ut som om ingen ting skjer.

     

    Ta kontroll over eget prosjekt

     

    Plansmia AS anbefaler å bruke tid til å tenke ut de gode løsninger og ta kontroll over eget prosjekt.

     

    Planforslag klar til høring

     

    Planforslag blir først synlig/offentlig når planforslag blir kunngjort oppstartet eller det foreligger vedtak i saken.

    24.01.2014, Tautra, Frosta kommune

    Plansmia AS samarbeider også denne gangen med de flinke arkitektene i SPARK studio AS om et planprosjekt. Planoppstart er kunngjort både i

    Adresseavisen og Trønderavisa:

    25.10. 2013, Prosjekter i Plansmia AS

    I den seinere tid har Plansmia AS blitt engasjert i startfasen på flere prosjekter. Gjerne i samarbeid med både arkitekter og landskapsarkitekter. Utfordringene er mange, og noen av dem har vært knyttet til:

     

    • natur- og kulturverninteresser
    • høyder på bygg
    • utnyttelsesgrad
    • rekkefølgebestemmelser

     

     

    Erfaringsmessig er starten på planprosjekter men også komplekse byggesøknader noe tidkrevende, før de blir mer konkrete og klare for behandling i kommunen.

     

    Plansmia AS ser mulighetene mer enn begrensningene:)

    Falkenborgveien 28, Leangen

    Plansmia AS i samarbeid med arkitektkontoret SPARK studio AS, er godt igang med utarbeidelse av reguleringsplan for Falkenborgveien 28 på Leangen. Planforslaget er sendt til Trondheim kommune og klart for 1. gangs behandling og utlegging til offentlig ettersyn.

    Annonsen i Adresseavisen: 

    Del av Okstad Østre

    Samarbeid med JST Arkitekter AS

    Annonse i Adresseavisen

    onsdag 06.03 2013:

    Plan og Politikk 2013

    Sør-Trøndelag fylkeskommune arrangerte 17. og 18. januar

     

    Kommuneplankonferansen Plan og Politikk 2013

     

    Konferansen fokuserte på kommunal planlegging  og utvikling. En generell trend er at det blir stadig flere planer i det kommunale forvaltningssystemet og kravet til planer er likt, uavhening av om det er by- eller landkommune. 

     

    Kan kravet til planlegging effektiviseres, hvor og på hvilken måte?

     

    Matz Sandman (tidl. rådmann/fylkesrådmann/statsråd) påpekte atdet er behov for å reformere plansystemet, det er alt for mange planer!

     

     

    Innleggene fra kommunene viser at det er ønskelig med færre planer og en rydding av antall planer.

     

    Fylkesmann Jørn Krog fokuserte på fylkesmannens rolle i planarbeidet i forhold til innsigelser av og megling i plansaker.

     

     

    NRK v/ Bjørn Stuevold og Terje Quam er også bevisst sitt samfunnsansvar i forhold til nyheter fra Trøndelag som presenteres i media.

     

     

    Norsk senter for bygdeforskning v/ Bjørn Egil Flø problematiserte meget godt utfordringene mellom offentlig forvaltning og det virkelige liv; med eksempel fra Flø kommune i Sogn og Fjordane fylke.

     

     

    En av de største utfordringene for bygde-Norge er å opprettholde bosettingen ved å ivareta etablerte næringsvirksomheter (i hovedsak landbruket) samt at det finnes attraktive tomter å bygge boliger på:

     

     

    En annen utfordring er den offentlige forvaltningens fokus og tilpassing til bygde-Norge. Flø henviste til et konkret eksempel: Hvordan ta vare på kulturlandskap/eldre bebyggelse, som ikke har funksjon i det moderne landbruket. En grunneier ønsker å rive ei gammel, falleferdig løe men offentlig forvaltning er ikke enig....

     

     

    ... og svarer grunneier slik på søknaden om riving:

     

     

    ... og reaksjonen fra grunneier uteblir selvfølgelig ikke:

     

     

    Et utrolig godt foredrag om samspillet (eller det manglende samspillet) mellom offentlig forvaltning og det virkelige liv!

     

    Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen oppsummerte og takket for en god konferanse, ønsket vel hjem og på gjensyn til neste år!

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Kronikk i Våre Veger nr. 10, 2012

     

    Planlegging av veg - for tidkrevende og demokratisk

     

    Det er på tide at Statens vegvesen som overordnet fagmyndighet på veg får større handlingsrom og ansvar for å planlegge, behandle nasjonale vegplaner og bygge ut nasjonal infrastruktur. Dette vil gi konsekvenser for enkeltmennesker som samfunnet må være villig til å ta.

     

    NHO og Vegforum Trøndelag arrangerte i høst en vegkonferanse med tema mer veg, bedre vegstandard og det nå! Planlegging av veg tar for lang tid og utfordringen er hvordan effektivisere planlegging av veg. En av innlederne beskrev usikkerheten i og konsekvensene av planprosessene slik: Kari og Ola klager på at vegtiltaket kommer i konflikt med deres privatinteresser. Klagen behandles både administrativt og politisk, og etterkommes. Vedtaket fører til at reguleringsplaner for hovedvegnett av nasjonal betydning ikke blir godkjent, på grunn av en enkelt kommunes vedtak.

     

    I årets statsbudsjett er det satt av store beløp til bygging av veg. Det planlegges også veg med utgangspunkt i bompengefinansiering. Bompengefinansiering gir vegsektoren både økonomiske fordeler og muligheter for raskere gjennomføring av vegprosjekter enn ved utbygging av andre transportformer. Likevel tar det mange år med planlegging, faglige og politiske omkamper før nasjonalt vegnett kan bygges ut! E6 gjennom Melhus kommune er et godt eksempel på dette.

     

    Allerede ved århundreskiftet begynte myndighetene å bli klar over vegens betydning for den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen. Etter krig og opphør av bilrasjonering, eksploderte privatbilismen. Økte krav i transportsektoren førte til krav om bedre vegstandard. I samme periode ble det også opprettet bedre utdanningstilbud på veg og vegvesenet ble omorganisert og styrket med fagkompetanse og økt bemanning. Forvaltningsloven ble innført i 1970 og gjorde slutt på de enklere plan- og saksbehandlingsprosesser som hadde vært benyttet i vegsaker. Nå kunne vegvesenets avgjørelser påklages. Planlegging av veger ble underlagt plan- og bygningsloven i 1994.

     

    Planlegging av samferdselsanlegg har samme behandlingsprosedyrer som små og store byggetiltak i den enkelte kommune. Dette skaper store utfordringer for Statens vegvesen som vegmyndighet, planlegger og utbygger av nasjonal infrastruktur utover kommune- og fylkesgrenser.

     

    For hvert vegprosjekt er det omfattende planarbeid. Det er avklaringer mellom ulike fagmyndigheter og kanskje prosessen også har hatt litt preg av ”hestehandel” med et håp om snarlig vedtak. Offentlig ettersyn, politiske vedtak og enkeltpersoners muligheter for å klage flere ganger samt offentlige myndigheters muligheter til å fremme innsigelse, kan resultere i helt andre løsninger enn det som opprinnelig var ønsket. Andre utfordringer er at riks- og fylkesveger som planlegges over flere kommune- og fylkesgrenser, behandles i den enkelte berørte kommune og gjerne uavhengig av hverandre.

     

    Har Norge tid og økonomi til å vente på slike omfattende planprosesser før vegen kommer? Kan arbeidet med planlegging av veg organiseres på andre måter hvor ulike faginteresser blir ivaretatt, og hvem skal ha myndighet til å fatte vedtak og ta endelige avgjørelser i store komplekse vegsaker? En mulig sammenlignbar situasjon for vegplanlegging kan være hvordan planlegging av kraftledninger nå er organisert i Norge. Noen kalde vintre og økende behov for energi, satte fokus på kraftsituasjonen. Kraftsituasjonen ble vurdert som så kritisk at i sist revidert plan- og bygningslov ble forholdet mellom konsesjonsbehandling og planbehandling av kraftledninger endret for å sikre en mer effektiv saksbehandling. Vegproblematikken i Norge synes nå å være av tilsvarende kritiske karakter som kraftsituasjonen var i for noen få år siden. Jeg tror med fordel tilsvarende saksbehandling også kan benyttes for behandling av nasjonalt vegnett.

     

    Sjøl om konsesjonsbehandling av større kraftledninger har enklere saksbehandling, betinger likevel store utbygginger omfattende utredninger og planprosedyrer lik plan- og bygningsloven. Kraftledninger må konsekvensutredes. Grunneiere, kommuner og offentlige fagmyndigheter er høringsparter og har klagerett. Innsigelsesretten er også ivaretatt. Erfaringer fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at planlegging og utbygging av kraftledninger kan ta flere år, slik det gjør for veg. Forskjellen mellom behandling av nasjonal infrastruktur etter plan- og bygningsloven og energiloven ligger i hvordan behandlingsmyndigheten er organisert. Norges vassdrags- og energidirektorat er behandlingsmyndighet og vedtar søknader med delegert myndighet fra Olje- og Energidepartementet. Konsesjonsbehandling av kraftledninger for hele landet gjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat sentralt, og kompetansene i direktoratet er styrket for å ivareta de nasjonale interessene til den nasjonale infrastrukturen. Ved klager/innsigelser sendes søknadene for endelig avgjørelse til Olje- og energidepartementet.

     

    Nesten daglig er det fokus på at våre veger og vegstandard er så dårlig at det går på bekostning av både trafikksikkerheten og samfunnsutviklingen. I det siste har det vært fokus på ”Lakseveien”; Fv. 714 mellom Orkdal, Hitra og Frøya som i dag er en ulykkesbelastet, smal og svingete veg og hvor det kontinuerlig fraktes laks for eksport. Vegforum i Trøndelag beskriver de trønderske vegutfordringene slik: ”Ingen har det så travelt som en død laks og laksens største utfordring er de første 45 milene gjennom Trøndelag før den havner på bordet som sushi i Tokyo”.